Læreren som leder

Å være profesjonell lærer innebærer både det å undervise i fag og det å være klasseleder. Studenter som velger læreryrket velger også å utdanne seg til ledere. Skolen i dag handler om kompleksitetshåndtering og en lærer må like å ha flere tanker i hodet samtidig. Det er derfor viktig at lærerutdanningen i dag fokuserer mye på læreren som leder og klasseledelse.

Når vi taler om lærer som leder opererer vi med flere begreper. Klasse-ledelse kan betraktes som det overordnede begrep med to tilhørende underordnede begreper: læringsledelse og atferdsledelse. Læringsledelse handler om å sette mål for elevenes læring og understøtte dialogen med elevene om deres læring, mens atferdsledelse fokuserer på det å sette rammer, som regulerer elevenes atferd. Dette er altså to forskjellige dimensjoner i begrepet klasseledelse. Viktig er det at begrepene læringsledelse og atferdsledelse skal ses i en sammenheng, hvor det er tale om et både og i arbeidet med klasseledelse.

God læring oppstår når læreren kan lede læringsarbeidet gjennom emosjonell støtte, god organisering for læring og god læringsstøtte ved faglig innholdsforståelse og tilbakemeldingskvalitet. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats, skape positive holdninger til skole og læring, og motiverer til innsats, fremme elevenes sosiale kompetanse (blant annet ansvar for egen læring og atferd) og fremme elevenes skolefaglige kompetanse og resultater.

Terje Ogden viser i en powerpoint-presentasjonen hvilken betydningen klasseledelse har for sosial kompetanse og klassemiljø. Innenfor det nasjonale prosjektet: "Læringsmiljø og pedagogisk analyse" (LP-prosjektet) er det utviklet mange ressurser om læreren som leder. Mange skoler har utarbeidet egne håndbøker i klasseledelse, som f. eks. Sentrum skole i Vadsø og Kopperud skole. ”Det får da være grenser” er en ressursside om læreren som leder. I denne powerpoint-presentasjonen er klasseledelse først og fremst et relasjonelt fenomen. På Klevstrand skole i Porsgrunn velger lærerne å profilere seg på en positiv måte overfor elevene: "Et løft for ros og trivsel". I boka "Høyt spill om samspill” kan en lese om hvordan vanskelige klasser kan snus. Klasseledelse kan også ses i sammenheng med Howard Gardners multiple intelligenser og læringsstiler. Dessuten handler også klasseledelse om lærerens arbeid med fag.

Estetiske læreprosesser i skolen

Flere lærerstudenter ved praktisk pedagogisk utdanning spør nå om hvordan lærere kan tilrettelegge for og ta i bruk mer estetikk og estetiske læreprosesser i skolen. Estetiske elementer som drama, film/mediekunnskap, dans, bildekunst, litteratur, kunst og håndverk og musikk involverer estetiske læreprosesser. Når de estetiske erfaringer, opplevelser og refleksjon er en integrert del av læringsarbeidet har skolen en bedre mulighet til å ivareta det faglige, sosiale og kulturelle mangfoldet i dagens skole på en bedre måte. Estetiske læreprosesser inkluderer ikke bare elevenes kognitive forutsetninger i læreprosessen, men også deres sanser, følelser og aktive skapende handlinger, ved at tanker, følelser og handling integreres i en og samme læringsprosess.

Estetiske læringskompetanser fremmer evne til å forholde seg kreativt i møte med livet. Anvendelse av estetiske læreprosesser vil tilføre skolen større variasjon i lærings- og uttrykksformer. Det handler om ta i bruk noen viktige opplevelsesmessige og erkjennelsesmessige dimensjoner i læreprosesser: de narrative, de empatiske, de affektive, det som forstyrrer det som er tatt for gitt og det kunstneriske. Estetisk kommunikasjon handler om samspill og motspill mellom orden og uorden som åpner for ny mening og sansning. Estetisk læring handler om motivasjon til å jakte på det ukjente som en oppdagelsesreisende.

De estetiske læreprosesser tilrettelegger for inntrykk og uttrykk og at læring skjer gjennom alle sanser. Det handler om håndverksmessig virksomhet, eksperimentell og vitenskapelig virksomhet, skapende og uttrykksmessig virksomhet, kommunikativ virksomhet og opplevelsesmessig virksomhet. De håndverksmessige eller produktive i det aktuelle faget kan komme mer til uttrykk gjennom form, farge, bilder og sansning. Dessuten skal det musiske element ivaretas. Det musiske har først og fremst mulighet til å vise seg når sansene vekkes og stimuleres. Den enkelte person berøres personlig, opplevelsene setter spor etter seg. Dette avhenger igjen av den enkelte persons sinnstilstand, åpenhet, lydhørhet og dessuten av hele stemningen. Det musiske refererer til den enkeltes "sanseberedskap" og er tett knyttet til det opplevelsesmessige - gjerne på det mer kunstneriske og estetisk skapende nivå. Det estetiske og musiske handler om gi konkrete opplevelser, om stemninger, om å dyrke magien, om å være åpen, om å skape et frirom og om "å våge". For å møte barn/unge i dagens skole trenger lærere å ta i bruk kreative arbeidsformer og estetiske erfaringsområder for å stimulere til økt entusiasme for læring og for livet.

Bruk av arbeidsplaner og læringsspindel

Bruk av arbeidsplaner i opplæringen gjør læringsarbeidet mer oversiktlig for eleven. En god arbeidsplan skaper helhet, struktur og innsikt i arbeidet som skal utføres. Den må tilpasses den enkelte elev og elevgruppe. Alle elever skal ha mulighet til å arbeide ut fra sine egne forutsetninger i en tilpasset opplæring. Dette innebærer at kompetansemålene i læreplanen må tolkes i lys av elevenes personlige interesser og forutsetninger. Elevene skal ha innvirkning på vinkling av tema, og de skal kunne variere mellom flere arbeidsmåter avhengig av hvilken innlæringsmetode som fungerer best for dem. De skal kunne velge hensiktsmessige hjelpemidler, noe som også inkluderer bruk av digitale medier for å løse de oppgavene de står overfor. De skal også delta i vurdering av eget arbeid, egen arbeidsprosess og i synliggjøring av vurderingskriterier.

En arbeidsplan med læringsspindel inneholder følgende momenter:
· Navn er viktig fordi eleven skal ha eierforhold til planen
· Kompetansemål er viktig fordi vi må vite hvilken kompetanse eleven skal oppnå
· Læringsmål er viktig fordi vi må vite hva som skal læres på ulike nivåer
· Oppgaver er viktig fordi vi må vite hva som skal gjøres med hvilken vanskegrad
· Hvordan lære er viktig fordi vi må vite hvordan vi skal lære.
· Læringsspindel: Læringsspindel skal bevisstgjøre eleven på:
· Kriterier for vurdering er viktig fordi vi må vite hva vi vurderes etter
· Egenvurdering er viktig fordi vi må oppøve kompetanse på å evaluere oss selv
· Lærervurdering er viktig fordi vi lærer mer når vi får tilbakemelding
· Underskrift er viktig for dokumentasjonen

Arbeidsplaner og læringsspindel ved Borgund vgs er redskaper som skal hjelpe skolen til å få fokus på læring. Redskapet hjelper den enkelte til å få bedre innsikt i hvordan en selv lærer. Videre er redskapet et utgangspunkt for samtaler om hvordan en skal forbedre læringsprosessene. På bakgrunn av økt innsikt i egen og andres læring og samtaler om hvordan læringen bør foregå, kan redskapet benyttes til å lage en plan for oppfølging. Redskapet er velegnet i forbindelse med elevsamtaler. Læringsspindelen beskriver 16 måter å lære på.