Praktisk klokskap og musikalitet i pedagogisk arbeid

Praktisk klokskap i læreryrket handler om en erfaringsbasert kunnskap som er etisk fundert og kommer til uttrykk som god dømmekraft, dvs dømmekraft til å velge den mest riktige løsningen i situasjonen. Når vi anvender og vil omsette teoretisk kunnskap (episteme) og praktisk kunnskap (techne) til verdier som skal prege praksis, kan praktisk klokskap (phronesis) betraktes som svar på spørsmålet om hva jeg vil bruke mine kunnskaper til og hvordan. Prakatisk klokskap gir svaret på hva meningen med det vi foretar oss skal være i en partikulær situasjon. Imidlertid er problemet med læreres praktisk kunnskap i skolen at det som gjør den store forskjell i praksis ikke lar seg beskrive på en teoretisk eller vitenskapelig måte (som episteme). Musikalitet kan være en metafor for praktisk klokskap i skolen. Lærere som vil utvikle praktisk klokskap kan trene opp sin musikalitet (i utvidet betydning) over tid

Når vi lytter til musikk og opplever musikkens liv, skjer det blant annet som følge av påvirkning av vårt sanseapparat. Det skjer også fordi vi i forveien har innstilt vår bevissthet på å oppleve musikk, har forventninger, er oppmerksomme og åpne. Et av musikkens fenomenale virkemidler er at den skaper kontakt, kontakt mellom de som deler fellesskapet i å lytte og kontakt mellom lytte og musiker. Musikken skaper en kommunikativ relasjon eller en allianse mellom komponisten og tilhøreren. Verket som komponisten har skapt og musikerens performance er de redskaper som skaper relasjonen – alliansen som forbinder komponisten og tilhøreren. Musikk skaper relasjoner og musikkens ferdigheter og musikalitet er nødvendige redskaper for at disse relasjoner oppstår ut fra musikkens liv.

Jeg spiller kornett. Å spille kornett med klang og musikalitet krever lang erfaring og gode spilleteknikk. Men hvordan vil du beskrive lyden av en kornett rent vitenskapelig? Dersom et musikalsk menneske har hørt en kornett en gang, husker han lyden for resten av livet. Det er en iboende kunnskap, en kroppsliggjort kunnskap, og kan ikke beskrives. Oppbyggingen av en kornett kan godt forklares på en vitenskapelig måte, hvordan en kornett skal lyde. Vil du spille kornett i et orkester skal du kunne arbeide sammen med andre musikere, og du skal vite hvordan du best bidrar til orkesterets samlede lydbilde. Alt dette er kunnskap, men en kunnskap av ulik slag. Undervisning handler blant annet om å skape felles rytme og melodi i samspillet mellom ulike instrumenter (elever). I lærerens orkestrering av samspillet mellom undervisning og elevenes læring kreves det en praktisk klokskap som på mange måter kan sammenlignes med musikalitet.

Den inkluderende skole

En skole som skal ivareta mangfoldet av elever og være inkluderende arbeider utviklingsrettet med spørsmålet: Hvordan kan vi som skole og lærere fremmer læring for det enkelte barn og samtid ha fokus på hvilke muligheter fellesskapet gir for elevens læring. Følgende sjekkliste kan anvendes som refleksjons- og vurderingsgrunnlag i dette arbeidet:


1. Skolen har et sterkt fellesskap hvor alle har tilhørighet og hvor mangfold ses som en styrke for fellesskapet

2. Skolens utvikler lærerens kompetanser i klasseledelse/læringsledelse ved å fokusere på lærerens sosiale, ledelsesmessige og fagdidaktiske kompetanser

3. Skolen arbeider aktivt for å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser

4. Skolen arbeider med trivselsfremmende tiltak på skole- og klassenivå, for eksempel spilleregler for samvær og trivsel, handlingsplan mot mobbing, plan for sorg og kriseberedskap etc

5. Skolen arbeider forebyggende gjennom innsikt i hva som fremmer en allsidig utvikling hos ulike barn/unge

6. Skolen anvender IKT og medier i skolens undervisning

7. Skolen utvikler prosedyrer for å utvikle individuelle utviklingsplaner for den enkelte lærer/medarbeider

8. Skolen skaper mulighet for fleksibel tilrettelegging av undervisningen gjennom selvstyrende lærerteam

9. Skolen utvikler kartleggingsredskaper og pedagogiske praksiser som kan ivareta alle barns læreforutsetninger

10. Skolen gir muligheter for særskilte metoder og undervisningsmaterialer til ulike elevers behov

11. Lærerne/medarbeidere er reflekterende praktikere og forskende på egen praksis

12. Skolen etablerer og utvikler et godt samarbeid med foresatte og andre hjelpeinstanser i og utenfor skolen.

13. Skolen skaper sammenheng og overganger mellom barnehage og skole, grunnskole og videregående skole gjennom samarbeidsformer som fremmer sammenheng i pedagogisk tenkning og institusjonskultur

14. Skolens spesialpedagogiske team anvendes aktivt som veiledere for fremme en dynamisk utvikling for alle barn/unge

15. Skolen anvender PPT/veiledere i skoleutvikling og utvikling av lærerteam

Læreren som ekspert på undervisning og læring

I lærerutdanningen er det viktig å vektlegge at læreren skal hente sin autoritet og status ved å være ekspert i undervisning og læring. Å være ekspert i undervisning og læring forutsetter å utvikle gode sosiale, ledelsesmessige og (fag)didaktiske kompetanser. Forskning viser at disse kompetanser hos læreren er avgjørende for elevers læring. Læreren skal ha evne til å formidle et faglig lærestoff, lede undervisningssituasjoner og motivere elever til å lære. Læreren er både underviser og læringsleder, og skal kunne lede læreprosesser med fokus på fellesskapets muligheter. Fellesskapet i klassen/på skolen har avgjørende betydning for barn og unges faglige og sosiale utvikling. Mangfoldet i elevenes bakgrunn med tanke på evner, kapasitet, interesser og ferdigheter, stiller høye krav til lærernes evne til å møte elevenes behov og lede dem inn i gode læringsaktiviteter.

Forskning viser at elever som lærer å sette læringsmål, som kjenner målene, som bruker skriftlige planer, og som deltar i utviklingen av arbeidsplaner, i større grad kjennetegnes av at de er motiverte for å gjøre skolearbeid. Elevmedvirkning er viktig for at elevene skal få et eierforhold til egen læring. Elevmedvirkning innebærer at skolen gir elevene opplæring i og anledning til å sette mål for sitt arbeid, lage planer og vurdere egen innsats og egne prestasjoner. Elevmedvirkning skal bidra til å gjøre elever mer aktive i sin egen læringsprosess. Viktige betingelser i læringsmiljøet som har betydning for elevenes faglige og sosiale læring er:

• Klasseledelse (atferdsledelse og læringsledelse
• Relasjonen mellom elev og lærer
• Relasjonen mellom elever og en elevkultur som støtter læring
• Å bruke og håndheve regler
• Å skape forventninger og gi tilbakemeldinger til elevene
• Å styrke samarbeidet mellom hjem-skole, og klargjøre forventinger til hverandre

Lærere skal naturligvis fortsatt utdannes innenfor de fag de skal undervise i, men lærerens faglige kunnskap må både i lærerutdanning og i skolen gå mer hånd i hånd med relasjonelle, ledelsesmessige og didaktiske kompetanser.