Om bruk av narrativer (fortellinger) i lærerutdanningen

Å bruke narrativer i lærerutdanningen gir tilgang til en annen form for kunnskap, som både har en personlig og profesjonell form. Connelly & Clandinin (1988: 25) kaller denne erfaringsbaserte kunnskapen for lærerens “personlige og praktiske kunnskap”: “a term designed to capture the idea of experience in a way that allows us to talk about teachers as knowledgeable and knowing persons” (Connelly & Clandinin 1988: 25). I lærerens fortellinger kan en finne den skjulte dimensjoner ved lærerens personlige praktiske kunnskap, dvs. de fanger opp kompleksiteten i undervisningen, uttrykker følelser ved undervisningen og synliggjør hva som foregår i samhandlingen i undervisningen. Polkinhorne (1988) hevder at narrativer har evne til å bygge bro mellom teori og praksis, de organiserer komplekse hendelser og handlinger og gjør det mulig å fokusere på hvordan livet er erfart og fortolket av individet. Gjennom narrativer kan individet skape mening i erfaringen og kommunisere denne meningen til andre. Narrativer skaper innsikt i hvordan personlige erfaringer influerer på hva læreren tror på i undervisningen og hvordan han/hun engasjerer seg i undervisningspraksiser. Ved hjelp av refleksjon skaper læreren mening i erfaringen og denne refleksjonen kan fornye og revitalisere den pedagogiske praksis. I lærerutdanningen kan en anvende flere narrative redskaper for å belyse læreres personlige praktiske kunnskaper. Mange av disse kan brukes i samarbeid mellom studenter og mellom student og lærer, f.eks:

Auto-/biografier
Auto-/biografier kan anvendes for å undersøke hvem vi er som personer og profesjonelle aktører. I lærerutdanningen lar jeg studentene arbeide med sin egen livsbiografi: Hvilke erfaringer har den enkelte student fra egen skolegang/utdanning? Hvilke opplevelser har de som elev, fra egne lærere? Hvilke hendelser i skole i læringssituasjoner har hatt særskilt betydning? Hva har hatt spesiell innflytelse på hvorfor den enkelte vil bli lærer? Hvilke verdier og holdninger vil studenten overføre til sin egen lærerpraksis? osv. Se også denne boken: http://ecx.images-amazon.com/images/I/41S0W9KFC7L._SL500_AA300_.jpg

Reflekterende journaler og loggbøker
Studentene anvender reflekterende journaler og loggbøker i lærerutdanningen for å utvikle innsikt i eget lærerselv. Refleksjons-logger/journaler er redskaper for å undersøke hva studenten legger merke til i ulike læringsarenaer, som for eksempel observasjoner fra praksisopplæringen, erfaringer fra samarbeid med andre studenter, lesning av litteratur osv.

Erfaringsfortellinger
Å skrive erfaringsfortellinger fra pedagogiske praksiser og utviklingsarbeid kan kaste lys over implisitte antakelser om undervisning og læring. Fortellinger om erfaringer som lærer eller om hendelser knyttet til elev(er) som inneholder detaljerte informasjoner om følgende spørsmål er nyttig: Hvem er aktørene? Hva karakteriserer situasjonen? Når og hvordan skjer denne historien? Hva var vendepunktet? osv. Å dele fortellinger og historier og skape dialog rundt fortellinger er en meningsfull form tilknytning til og kontakt med de andre studentene og faglærere.