Samarbeidslæring i skolen

Elevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger å trene på å skape kunnskap sammen og reflektere over eget arbeid. Samarbeidslæring (Johnsen & Johnsen) er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon.

Samarbeidslæring bygger på fem grunnleggende elementer (se California Department of Education):

1. Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)

2. Lik og jevnbyrdig deltakelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)

3. Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)

4. Utvikle samarbeidskompetanse i par og små grupper og øve sosiale ferdigheter

5. Prosessvurdering

Grunnenheten i samarbeidslæring er par eller firergrupper (to par), slik at vilkår for størst mulig grad av engasjement og deltakelse kan sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen på et utall forskjellige måter, og det er et poeng å bryte opp gruppene med jevne mellomrom og sørge for at det ikke utvikler seg uheldige grupperinger i klassefellesskapet. Når oppgaven er løst er det naturlig å danne nye grupper til neste oppgave.

Nesodden og Nannestad videregående skoler bruker samarbeidslæring. Metoden aktiviserer elevene ved for eksempel å tildele roller for samarbeidet. Samarbeidslæring kan brukes i alle fag, for eksempel slik: i etikk-undervisning, Seinfeld underviser i historie. Det er mange nettressurser til samarbeidslæring. Læringssenteret ved University of Minnesota gir inspirasjoner. På Learn Hub er det mange eksempler. Ved Kennsaw State University har de arbeidet med samarbeidslæring. Canada har satset særskilt på samarbeidslæring og i British Colombia finnes Senter for samarbeidslæring. På bibliotek-basen ERIC finnes det også tilgang til mye stoff om samarbeidslæring.

Å ta vare på de frydefulle øyeblikk i skolen

Den verdsettende og anerkjennende tilnærmingen i personlig utvikling og skoleutvikling er basert på å finne styrken og ressursene hos personer og organisasjoner - og bygge videre på disse. Utgangspunktet er at personer og organisasjoner beveger seg i bestemte retninger avhengig av hvilke spørsmål som stilles. Når vi stiller spørsmål om det positive i de livgivende øyeblikk og det som gir mennesket energi, vil disse fenomener blomstre.

Å skape et anerkjennende læringsmiljø er å utvise respekt og omsorg for elevenes personlighet og læringspotensial. Når læreren viser en anerkjennende væremåte kommer det til uttrykk i hvordan læreren viser forståelse og innlevelse, hvordan læreren bekrefter eleven, hvordan læreren viser åpenhet for å inndra elevens stemme i kommmunikasjonen og hvordan læreren viser evne til selvrefleksjon og egenavgrensning.

Ole Løv har her en fagartikkel om Gjensidig forbundethet i skolen - et relasjonelt perspektiv.

Les også intervju med Peter Lang om den anerkjennende undervisning.

Appreciative Inquriy (AI) eller verdsettende samtale er en tenkemåte og metode som tar utgangspunkt i det positive. Her er en artikkel om ta utgangspunkt i det positive i skolen.

Den anerkjennende tilnærmingen i skolen handler om å oppdage og utforske elevenes beste opplevelser fra fortiden og nåtiden, stille opp visjoner for fremtiden, dele visjoner og drømmer og skape dem sammen. Følgende spørsmål er grunnlaget for denne arbeidsmåten:

Hva er du stolt av, hva fungerer godt? Hvor ønsker du deg? Når du har forestilt deg at du har nådd frem, hvordan kom du deg dit du ville? Hvordan vil du begynne, hvilke planer har du?

Prosjekt Anerkendt i skolen er et prosjekt som forsøker å finne positive muligheter for alle i den sammenheng de befinner seg, for eksempel skole, venner og familie.

På denne nettsiden til Appreciative inquiry kan du finne ressurser og praktiske redskaper.

Kaj Voetman er en dansk organisasjonskonsulent som har arbeidet mye med verdsettende undersøkelser (AI).

Skolen kan feks ta i bruk Verdsettende samtale i relasjon til skole-hjem-samarbeid. Det verdsettende utgangspunkt kan anvendes i mange kontekster, feks i arbeidet med å få øye på ressursser hos sosialt utsatte barn.

Professor David Cooperrider er pioneren innenfor AI. Her kan du følge en introduksjonsforelesning med han.

Anerkjennelse i barnehøyde er en bok om om det sosiale samspill og relasjoner i klassen, skolen og har nye og spennende perspektiver i forhold til anerkjennelse og den systemiske tenkning.

Les anmeldelsen av boka.

Den anerkjennende tilnærming kan også brukes mot mobbing.

Her er et dansk idéhefte om den anerkjennende metoden.

LØFT (Løsningsfokusert tilnærming) er en parallell til verdsettende samtale.

Behov for forebygging av mobbing i skolen

En ny undersøkelse fra Senter for atferdsforskning viser at 28000 elever fra 5. til 10 klasse blir mobbet hver uke. Mobbetallene er dermed 10500 høyere enn i 2004, og utgjør 7,5 prosent av alle elevene i disse årsklassene. Dette er dramatisk! Professor Erling Roland mener at skolenes fokus på mobbing er blitt borte. Det er derfor viktig at lærere tar mobbeproblemet på alvor og arbeider med forebyggende tiltak og utvikling av klassemiljøet.

Det er etterhvert blitt mange hjelpemidler om mobbing. Bry deg
heter veilederen om forebygging mot mobbing i videregående skole.
En ny webportal mot mobbing er lansert i Danmark: Sammen mot Mobning. Den vil rette fokus mot mobbingen og de mulighetene som finnes for å forbedre trivselen på skolen. Portalen skal blant annet samle og formidle de beste tiltakene for å bekjempe mobbingi skolen.

Kjetil & Kjartans humor er velkjent. Nå bruker de den til å bekjempe mobbing. De har laget en rekke kortfilmer som sendes alle grunnskoler i disse dager. Filmene er laget for elever fra 5. til 10. trinn. De er også tilgjengelige på YouTube.

Dan Olweus og Cecilie Solberg har skrevet temaheftet: Mobbing blant barn og unge. Veiledningsheftet for foreldre.

Internasjonale websider om mobbing.

Rapport om ”Nye positive resultater med Olweus-programmet mot mobbing” i 37 Oslo-skoler.