En portal til media-literacy - nye veier til læring

Dr. Michael Wesch (Kansas State University) viser nye veier til hvordan læring kan tilrettelegges i en medietid. I videoen A Portal to Media Literacy forteller han og gir eksempler på hvordan ungdom kan bli deltakere i sin egen læringsprosess ved å sette sammen kjent informasjon og skape ny innsikt, nye forbindelser, finne relevante sammenhenger og utforske det ukjente med utgangspunkt i det kjente. Selv om barn/unge kan navigere i de nye web-applikasjonene som YouTube og Face-book for underholdningens del, så er det få som har innsikt i hvordan disse medier kan brukes til læring i skolen.

Dr. Wesch har brukt mye tid på å forstå nettsamfunn og sosiale medier, og han har produsert 9 videoer som er veldig insteressante. Skolen skal ikke være et venterom for det egentlige livet – men være en del av det. Ved å integrere sosiale medier i undervisningen vil elevene kunne lære av hverandre, og de vil kunne samarbeide med elever andre steder for å la seg inspirere og selv bidra. Elevene får eierforhold til til kunnskapen, læring blir meningsfull og det å kunne noe får betydning.

Elevvurdering i skolen

Kunnskapsløftet i skolen gir nye føringer for elevvurdering. Elevvurdering skal ivareta både underveis- og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i faget. Utdanningsdirektoratet (UD) har utarbeidet forskrifter (og presiseringer av disse) om underveis- og sluttvurdering, har ansvar for retningslinjer for prøve- og vurderingssystem og for Nasjonalt kvalitetsvurderings-system for grunnopplæringen. Videre arbeider UD med Bedre vurderingspraksis og har utarbeidet et hefte om dette.

Skolenettet gir en oversikt over utviklingsarbeid om elevvurdering som foregår. På skolenettet.no finnes også mye veiledende tekster og artikler om elevvurdering. Det finnes også en egen veiledning for vurdering i videregående skole. Valler videregående skole har f.eks. sin egen side om vurdering. Oslo kommune har egne sider om vurdering for læring, og har et eget hefte om Bedre vurdering. Det er også fortsatt mye å lære av ’Rettleing for vurdering’ for L97.

Det mange lærere ser som en utfordring er å utarbeide gode kjennetegn på måloppnåelse. Her er eksempel fra matematikk og naturfag. Danskene har utarbeidet en oversikt over ulike evalueringsredskaper og redskaper til evaluering i fag i folkeskolen. En dansk undersøkelse viser at: Størst betydning for elevenes karakterer har deres sosiale bakgrunn, men også kommune- og skolekarakteristika har betydning.

Et ønske om å finne fram til vurderingsformer som er i samsvar med rådende syn på læring, veiledning og vurdering, har ført til en økende interesse for mappevurdering. Mappevurdering eller porteføljevurdering brukes på alle nivåer i utdanning, som f.eks. her fra universitetet. Studenter ved PPU har også laget sitt prosjekt: Refleksjoner om bruk av mappemetodikk i videregående skole.

Alle som vil vite noe om vurdering bør lese denne boka: Vurdering for læring. Informasjon om heftet "Vurdering i grunnskolen" finner du på denne siden, bare bla deg nedover til du finner dette. En annen bok om vurdering er fra Ped.lex: Malin Saabye (red.) 2008: Vurdering i grunnskolen. Informasjon til elever, foresatte og lærere.

Hva kan læreren gjøre for å forbedre skolen?

Se intervjuet med professor John Steinberg på videoen om hvordan skolen kan forbedres. I følge Steinberg arbeider den gode lærer med relasjonen til elevene, formidler entusiasme og engasjement samtidig som han/hun stiller tydelig krav til elevene. Den gode lærer er opptatt av å få fram det elevene lykkes med og hva de mestrer. Den gode lærer viser at han/hun vil det beste for elevene med hele seg. Læreryrket handler om å gi kjærlighet og skape god struktur for læringsarbeidet. Å balansere disse to hensyn er avgjørende for å lykkes som lærer og leder i klassen.

Møt læreren som elsker sine elever

Mattelæreren Stavros vakte sensasjon i Sverige da han i en TV-serie klarte å få "klass 9A" til å gå fra å være blant de verste klassene i matte til å bli den beste klassen i hele landet.
Se Stavros avskjedshilsen til sine elever på denne videoen.
Les intervju med lærer Stavros Louca: Hvordan blir du en god lærer? (Foto Nils Bergendal)

I klasse 9A opplever elevene få selvverd. Alle elevene i klassen betraktes som unike og like betydningsfulle. Se flere videoklipp fra serien her.

Forebygging og konflikthåndtering i skolen

Konfliktarbeid i skolen kan forebygge destruktive handlinger og gjøre barn/ungdom bedre i stand til å mestre livene sine. Konflikter i elevenes skole- eller fritidsmiljø er ofte svært spenningsfylte situasjoner hvor små misforståelser og uoverensstemmelser lett kan eskalere og skape angst og utrygghet i hele miljøet. Men hvis konflikten blir håndtert positivt, kan det føre til ny læring, modning og vekst.

Aktuelle lenker til skolens arbeid med forebygging og konflikthåndtering:
Konflikthåndtering i skolen.
Skolen som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid - sentrale byggesteiner i en lokal skolestrategi.
Konfliktløsning i skolen - rutiner og prosedyrer

Tiltaksbasen for forebygging.
Tips mot mobbing.
Prosjektet læringsmiljø og pedagogisk analyse: LP-prosjektet.

Skolemegling ved Sogn videregående skole.
Jeg har utarbeidet en lysbildeserie om Forebygging og konfliktløsning i skolen.

Hva er tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring har både en individuell dimensjon rettet mot enkelteleven og en dimensjon rettet mot fellesskapet. Vektlegging av fellesskapet og fokus på læringsmiljøets betydning representerer en bred tilnærming til tilpasset opplæring. I den brede tilnærmingen til tilpasset opplæring er både den faglig-pedagogiske og sosiale inkludering viktig. Tilpasset opplæring handler slik om undervisning i felles grupper og har som intensjon å gi kollektive opplevelser i læringssituasjonen. Det er avgjørende i tilpasset opplæring at elever lærere mye av hverandre og er deltakere i jevnaldermiljøet.

Her er mine lysbilder om tilpasset opplæring. Teorier om Inclusive Education kan en lese her.

Hva er tilpasset opplæring? Powerpoint presentasjon av professor Thomas Nordahl.

Tilpasset opplæring med særlig vekt på vurdering. Powerpoint presentasjon av professor Sigmund Lieberg.

Lærerkompetanse for framtida

I praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold legges det vekt på at lærere trenger å utvikle fagdidaktisk, pedagogisk og organisatorisk kompetanse. Det nye perspektivet er en reformulering av lærerkompetanse i retning av større ansvar for sammenhengen mellom undervisningen og skolen som helhet. Undervisning omfatter ikke bare elevenes undervisning, men også skolen som helhet.

Det er nødvendig å betrakte både det kollegiale samarbeid og skolen som organisasjon som nødvendige forutsetninger for undervisningen. De komplekse faglige og pedagogiske krav som nå stilles til lærere tilsier at lærerne i større grad har bruk for hverandres ressurser. Lærerne kan ikke bare oppfatte seg som faglærere, men som lærere med rett og plikt til å delta i arbeidet med skolens helhetlige strategi.