Estetiske læreprosesser i skolen

Flere lærerstudenter ved praktisk pedagogisk utdanning spør nå om hvordan lærere kan tilrettelegge for og ta i bruk mer estetikk og estetiske læreprosesser i skolen. Estetiske elementer som drama, film/mediekunnskap, dans, bildekunst, litteratur, kunst og håndverk og musikk involverer estetiske læreprosesser. Når de estetiske erfaringer, opplevelser og refleksjon er en integrert del av læringsarbeidet har skolen en bedre mulighet til å ivareta det faglige, sosiale og kulturelle mangfoldet i dagens skole på en bedre måte. Estetiske læreprosesser inkluderer ikke bare elevenes kognitive forutsetninger i læreprosessen, men også deres sanser, følelser og aktive skapende handlinger, ved at tanker, følelser og handling integreres i en og samme læringsprosess.

Estetiske læringskompetanser fremmer evne til å forholde seg kreativt i møte med livet. Anvendelse av estetiske læreprosesser vil tilføre skolen større variasjon i lærings- og uttrykksformer. Det handler om ta i bruk noen viktige opplevelsesmessige og erkjennelsesmessige dimensjoner i læreprosesser: de narrative, de empatiske, de affektive, det som forstyrrer det som er tatt for gitt og det kunstneriske. Estetisk kommunikasjon handler om samspill og motspill mellom orden og uorden som åpner for ny mening og sansning. Estetisk læring handler om motivasjon til å jakte på det ukjente som en oppdagelsesreisende.

De estetiske læreprosesser tilrettelegger for inntrykk og uttrykk og at læring skjer gjennom alle sanser. Det handler om håndverksmessig virksomhet, eksperimentell og vitenskapelig virksomhet, skapende og uttrykksmessig virksomhet, kommunikativ virksomhet og opplevelsesmessig virksomhet. De håndverksmessige eller produktive i det aktuelle faget kan komme mer til uttrykk gjennom form, farge, bilder og sansning. Dessuten skal det musiske element ivaretas. Det musiske har først og fremst mulighet til å vise seg når sansene vekkes og stimuleres. Den enkelte person berøres personlig, opplevelsene setter spor etter seg. Dette avhenger igjen av den enkelte persons sinnstilstand, åpenhet, lydhørhet og dessuten av hele stemningen. Det musiske refererer til den enkeltes "sanseberedskap" og er tett knyttet til det opplevelsesmessige - gjerne på det mer kunstneriske og estetisk skapende nivå. Det estetiske og musiske handler om gi konkrete opplevelser, om stemninger, om å dyrke magien, om å være åpen, om å skape et frirom og om "å våge". For å møte barn/unge i dagens skole trenger lærere å ta i bruk kreative arbeidsformer og estetiske erfaringsområder for å stimulere til økt entusiasme for læring og for livet.

Bruk av arbeidsplaner og læringsspindel

Bruk av arbeidsplaner i opplæringen gjør læringsarbeidet mer oversiktlig for eleven. En god arbeidsplan skaper helhet, struktur og innsikt i arbeidet som skal utføres. Den må tilpasses den enkelte elev og elevgruppe. Alle elever skal ha mulighet til å arbeide ut fra sine egne forutsetninger i en tilpasset opplæring. Dette innebærer at kompetansemålene i læreplanen må tolkes i lys av elevenes personlige interesser og forutsetninger. Elevene skal ha innvirkning på vinkling av tema, og de skal kunne variere mellom flere arbeidsmåter avhengig av hvilken innlæringsmetode som fungerer best for dem. De skal kunne velge hensiktsmessige hjelpemidler, noe som også inkluderer bruk av digitale medier for å løse de oppgavene de står overfor. De skal også delta i vurdering av eget arbeid, egen arbeidsprosess og i synliggjøring av vurderingskriterier.

En arbeidsplan med læringsspindel inneholder følgende momenter:
· Navn er viktig fordi eleven skal ha eierforhold til planen
· Kompetansemål er viktig fordi vi må vite hvilken kompetanse eleven skal oppnå
· Læringsmål er viktig fordi vi må vite hva som skal læres på ulike nivåer
· Oppgaver er viktig fordi vi må vite hva som skal gjøres med hvilken vanskegrad
· Hvordan lære er viktig fordi vi må vite hvordan vi skal lære.
· Læringsspindel: Læringsspindel skal bevisstgjøre eleven på:
· Kriterier for vurdering er viktig fordi vi må vite hva vi vurderes etter
· Egenvurdering er viktig fordi vi må oppøve kompetanse på å evaluere oss selv
· Lærervurdering er viktig fordi vi lærer mer når vi får tilbakemelding
· Underskrift er viktig for dokumentasjonen

Arbeidsplaner og læringsspindel ved Borgund vgs er redskaper som skal hjelpe skolen til å få fokus på læring. Redskapet hjelper den enkelte til å få bedre innsikt i hvordan en selv lærer. Videre er redskapet et utgangspunkt for samtaler om hvordan en skal forbedre læringsprosessene. På bakgrunn av økt innsikt i egen og andres læring og samtaler om hvordan læringen bør foregå, kan redskapet benyttes til å lage en plan for oppfølging. Redskapet er velegnet i forbindelse med elevsamtaler. Læringsspindelen beskriver 16 måter å lære på.

Samarbeidslæring i skolen

Elevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger å trene på å skape kunnskap sammen og reflektere over eget arbeid. Samarbeidslæring (Johnsen & Johnsen) er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon.

Samarbeidslæring bygger på fem grunnleggende elementer (se California Department of Education):

1. Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)

2. Lik og jevnbyrdig deltakelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)

3. Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)

4. Utvikle samarbeidskompetanse i par og små grupper og øve sosiale ferdigheter

5. Prosessvurdering

Grunnenheten i samarbeidslæring er par eller firergrupper (to par), slik at vilkår for størst mulig grad av engasjement og deltakelse kan sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen på et utall forskjellige måter, og det er et poeng å bryte opp gruppene med jevne mellomrom og sørge for at det ikke utvikler seg uheldige grupperinger i klassefellesskapet. Når oppgaven er løst er det naturlig å danne nye grupper til neste oppgave.

Nesodden og Nannestad videregående skoler bruker samarbeidslæring. Metoden aktiviserer elevene ved for eksempel å tildele roller for samarbeidet. Samarbeidslæring kan brukes i alle fag, for eksempel slik: i etikk-undervisning, Seinfeld underviser i historie. Det er mange nettressurser til samarbeidslæring. Læringssenteret ved University of Minnesota gir inspirasjoner. På Learn Hub er det mange eksempler. Ved Kennsaw State University har de arbeidet med samarbeidslæring. Canada har satset særskilt på samarbeidslæring og i British Colombia finnes Senter for samarbeidslæring. På bibliotek-basen ERIC finnes det også tilgang til mye stoff om samarbeidslæring.

En portal til media-literacy - nye veier til læring

Dr. Michael Wesch (Kansas State University) viser nye veier til hvordan læring kan tilrettelegges i en medietid. I videoen A Portal to Media Literacy forteller han og gir eksempler på hvordan ungdom kan bli deltakere i sin egen læringsprosess ved å sette sammen kjent informasjon og skape ny innsikt, nye forbindelser, finne relevante sammenhenger og utforske det ukjente med utgangspunkt i det kjente. Selv om barn/unge kan navigere i de nye web-applikasjonene som YouTube og Face-book for underholdningens del, så er det få som har innsikt i hvordan disse medier kan brukes til læring i skolen.

Dr. Wesch har brukt mye tid på å forstå nettsamfunn og sosiale medier, og han har produsert 9 videoer som er veldig insteressante. Skolen skal ikke være et venterom for det egentlige livet – men være en del av det. Ved å integrere sosiale medier i undervisningen vil elevene kunne lære av hverandre, og de vil kunne samarbeide med elever andre steder for å la seg inspirere og selv bidra. Elevene får eierforhold til til kunnskapen, læring blir meningsfull og det å kunne noe får betydning.

Elevvurdering i skolen

Kunnskapsløftet i skolen gir nye føringer for elevvurdering. Elevvurdering skal ivareta både underveis- og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i faget. Utdanningsdirektoratet (UD) har utarbeidet forskrifter (og presiseringer av disse) om underveis- og sluttvurdering, har ansvar for retningslinjer for prøve- og vurderingssystem og for Nasjonalt kvalitetsvurderings-system for grunnopplæringen. Videre arbeider UD med Bedre vurderingspraksis og har utarbeidet et hefte om dette.

Skolenettet gir en oversikt over utviklingsarbeid om elevvurdering som foregår. På skolenettet.no finnes også mye veiledende tekster og artikler om elevvurdering. Det finnes også en egen veiledning for vurdering i videregående skole. Valler videregående skole har f.eks. sin egen side om vurdering. Oslo kommune har egne sider om vurdering for læring, og har et eget hefte om Bedre vurdering. Det er også fortsatt mye å lære av ’Rettleing for vurdering’ for L97.

Det mange lærere ser som en utfordring er å utarbeide gode kjennetegn på måloppnåelse. Her er eksempel fra matematikk og naturfag. Danskene har utarbeidet en oversikt over ulike evalueringsredskaper og redskaper til evaluering i fag i folkeskolen. En dansk undersøkelse viser at: Størst betydning for elevenes karakterer har deres sosiale bakgrunn, men også kommune- og skolekarakteristika har betydning.

Et ønske om å finne fram til vurderingsformer som er i samsvar med rådende syn på læring, veiledning og vurdering, har ført til en økende interesse for mappevurdering. Mappevurdering eller porteføljevurdering brukes på alle nivåer i utdanning, som f.eks. her fra universitetet. Studenter ved PPU har også laget sitt prosjekt: Refleksjoner om bruk av mappemetodikk i videregående skole.

Alle som vil vite noe om vurdering bør lese denne boka: Vurdering for læring. Informasjon om heftet "Vurdering i grunnskolen" finner du på denne siden, bare bla deg nedover til du finner dette. En annen bok om vurdering er fra Ped.lex: Malin Saabye (red.) 2008: Vurdering i grunnskolen. Informasjon til elever, foresatte og lærere.

Møt læreren som elsker sine elever

Mattelæreren Stavros vakte sensasjon i Sverige da han i en TV-serie klarte å få "klass 9A" til å gå fra å være blant de verste klassene i matte til å bli den beste klassen i hele landet.
Se Stavros avskjedshilsen til sine elever på denne videoen.
Les intervju med lærer Stavros Louca: Hvordan blir du en god lærer? (Foto Nils Bergendal)

I klasse 9A opplever elevene få selvverd. Alle elevene i klassen betraktes som unike og like betydningsfulle. Se flere videoklipp fra serien her.

Forebygging og konflikthåndtering i skolen

Konfliktarbeid i skolen kan forebygge destruktive handlinger og gjøre barn/ungdom bedre i stand til å mestre livene sine. Konflikter i elevenes skole- eller fritidsmiljø er ofte svært spenningsfylte situasjoner hvor små misforståelser og uoverensstemmelser lett kan eskalere og skape angst og utrygghet i hele miljøet. Men hvis konflikten blir håndtert positivt, kan det føre til ny læring, modning og vekst.

Aktuelle lenker til skolens arbeid med forebygging og konflikthåndtering:
Konflikthåndtering i skolen.
Skolen som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid - sentrale byggesteiner i en lokal skolestrategi.
Konfliktløsning i skolen - rutiner og prosedyrer

Tiltaksbasen for forebygging.
Tips mot mobbing.
Prosjektet læringsmiljø og pedagogisk analyse: LP-prosjektet.

Skolemegling ved Sogn videregående skole.
Jeg har utarbeidet en lysbildeserie om Forebygging og konfliktløsning i skolen.

Hva er tilpasset opplæring?

Tilpasset opplæring har både en individuell dimensjon rettet mot enkelteleven og en dimensjon rettet mot fellesskapet. Vektlegging av fellesskapet og fokus på læringsmiljøets betydning representerer en bred tilnærming til tilpasset opplæring. I den brede tilnærmingen til tilpasset opplæring er både den faglig-pedagogiske og sosiale inkludering viktig. Tilpasset opplæring handler slik om undervisning i felles grupper og har som intensjon å gi kollektive opplevelser i læringssituasjonen. Det er avgjørende i tilpasset opplæring at elever lærere mye av hverandre og er deltakere i jevnaldermiljøet.

Her er mine lysbilder om tilpasset opplæring. Teorier om Inclusive Education kan en lese her.

Hva er tilpasset opplæring? Powerpoint presentasjon av professor Thomas Nordahl.

Tilpasset opplæring med særlig vekt på vurdering. Powerpoint presentasjon av professor Sigmund Lieberg.