Elevene passiviseres ofte for mye i undervisningen, og trenger å trene på å skape kunnskap sammen og reflektere over eget arbeid. Samarbeidslæring (Johnsen & Johnsen) er en velprøvd arbeidsmåte i undervisning og er basert på en bred forskningsdokumentasjon. Samarbeidslæring bygger på fem grunnleggende elementer (se California Department of Education):
1. Gjensidig, positiv avhengighet (vi svømmer eller synker sammen)
2. Lik og jevnbyrdig deltakelse (ansikt-til-ansikt, fremme hverandres suksess)
3. Individuell ansvarlighet og gruppeansvarlighet (ingen gratispassasjerer)
4. Utvikle samarbeidskompetanse i par og små grupper og øve sosiale ferdigheter
5. Prosessvurdering
Grunnenheten i samarbeidslæring er par eller firergrupper (to par), slik at vilkår for størst mulig grad av engasjement og deltakelse kan sikres. De enkelte medlemmene tildeles ofte ulike typer oppgaver og ansvar i gruppen. Gruppene kan settes sammen på et utall forskjellige måter, og det er et poeng å bryte opp gruppene med jevne mellomrom og sørge for at det ikke utvikler seg uheldige grupperinger i klassefellesskapet. Når oppgaven er løst er det naturlig å danne nye grupper til neste oppgave.
Nesodden og Nannestad videregående skoler bruker samarbeidslæring. Metoden aktiviserer elevene ved for eksempel å tildele roller for samarbeidet. Samarbeidslæring kan brukes i alle fag, for eksempel slik: i etikk-undervisning, Seinfeld underviser i historie. Det er mange nettressurser til samarbeidslæring. Læringssenteret ved University of Minnesota gir inspirasjoner. På Learn Hub er det mange eksempler. Ved Kennsaw State University har de arbeidet med samarbeidslæring. Canada har satset særskilt på samarbeidslæring og i British Colombia finnes Senter for samarbeidslæring. På bibliotek-basen ERIC finnes det også tilgang til mye stoff om samarbeidslæring.
